Vil du vite innhold i korn og frø som brukes i bakst...

…og som er hovedingrediensene i den grovmiksen som brukes i mine hjemmelagde flatbrød og brød i langpanne.
Jeg fortelle noe om virkestoffer som finnes i de forskjellige delene…

…og som er godt for kroppen og tarmen vår…

HAVREGRYN – har en høyere metthetsverdi enn noen annen matvare. Kroppen bruker også mye lengre tid på å fordøye karbohydratene i havregryn. Det betyr at blodsukkerpåvirkningen blir minimal. Havregryn har dessuten mye gode fiber og er rike på mineraler som jern, sink, magnesium og vitaminene B1 og E.

Havren senker kolesterolet på grunn av betaklukan og skaper god gjæring i kroppen. Folk med cøliaki kan spise havre (den glutenfrie varianten).

LINFRØ – er ved siden av fisk og tran den viktigste kilden til de livsnødvendige fettsyrene omega 3, 6 og 9. Linfrøolje er «Livets olje».

SESAMFRØ – inneholder mye jern og kalsium. Sesamfrø er en like sikker kalsiumkilde som kumelk.

SOLSIKKEFRØ – er først og fremst godt, og det inneholder mye proteiner og gode mineraler. Men for mye av solsikkefrø er ikke så greit da det inneholder kadmium som er et tungmetall.

GRESSKARKJERNER – er kjernsunne. De gir deg masse av mineralet magnesium, og inneholder flust av kostfiber og proteiner. Gresskarkjerner senker kolesterolet og øker humøret. Frøene inneholder L-tryptophan, som er en aminosyre og naturens eget antideppresiva.

HIRSE – er kanskje verdens eldste kornsort. Hirse er særlig rik på kisel (silisium) og inneholder også mye magnesium, fosfor, kalium, jern og fluor.

PSYLLIUM – populært kalt loppefrø, gjør deigen fyldigere og gir fantastiske fibre til tarmen. Det regulerer fordøyelsen – både fra å være for «hard» til å være «løs». Det går «lettere» med psyllium!

SUKKERROEFIBER – øker også fiberinnholdet i brødet og gjør at det sveller og blir mer saftig.

HIMALAYASALT – har mange viktige sporstoffer og mineraler og er helt naturlig, i motsetning til bordsalt som er industrielt fremstilt og fattig på mineraler.

I tillegg til alle godene korn, gryn og frø utgjør i bakst, så forsøker jeg så langt det er mulig å handle økologisk. Jeg vil helst slippe å ha matvarer som er sprøytet.

Vi kan jo også ha i tankene at grenseverdiene i sprøytet mat øker hver gang de gjeldende matvarer har blitt resistente.

Så når matvaretilsynet i landet vårt forteller oss at sprøytingen er under en viss grenseverdi, så kan den langt ha oversteget det kroppen vår tåler på sikt.